Infeksjoner / Cystisk fibrose

(T99)

Disse, for denne tilstand mest relevante nøkkelord, bør inngå i en vanlig klinisk henvisning.

Anamnese: Komorbiditet. Generell AT.

Aktuell: Beskrivelse av symptomer. Vektendring? Funksjonsnivå? Smittefare?

Funn: Klinisk funn.

Suppl. us: RTG- thorax.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Anamnese: Komorbiditet. Generell AT.

Aktuell: Beskrivelse av symptomer. Vektendring? Funksjonsnivå? Smittefare?

Funn: Klinisk funn.

Suppl. us: RTG- thorax.

Obs!: Tolkebehov? Oppdatert- medisinliste og mobil tlf.nr.

Forhold av betydning for rettighetsstatus og prioritering av henvisning.  
  • vektendring
  • funksjonsnivå
  • komorbiditet (diabetes mellitus, immunsupprimerende behandling)
  • smittefare
  • redusert allmenntilstand
Ved residiverende infeksjoner kan det foreligge malign lungesykdom. Barn og eldre har ofte alvorligere sykdomsforløp. Øyeblikkelig hjelp ved NLVI/pneumoni/tuberkulose og akutt forverring av CF.

Søk i NEL for "Infeksjoner / Cystisk fibrose"

Andre profesjonelle Vis 17 treff »

Kilde:


For oppfølging av denne tilstanden vises til relevant faglitteratur.

Dokumenttype

Kode

Anmerkning

Utskrivningsnotat til pasient

Ukomplisert pneumonie

 

 

 

 


Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019
Utdypende forklaring på tilstand
Pneumoni (residiverende, behandlingsresistente), cystisk fibrose, tuberkulose inkludert omslager.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning for å avklare infeksjonsagens og eventuell bakenforliggende årsak. Primært oppstart av egnet antibiotikum. Eventuelt behandling av bakenforliggende forhold.
Veiledende frist for start utredning
4 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • vektendring
  • funksjonsnivå
  • komorbiditet (diabetes mellitus, immunsupprimerende behandling)
  • smittefare
  • redusert allmenntilstand

Ved residiverende infeksjoner kan det foreligge malign lungesykdom.

Barn og eldre har ofte alvorligere sykdomsforløp.

Øyeblikkelig hjelp ved NLVI/pneumoni/tuberkulose og akutt forverring av CF.

Utdypende forklaring på tilstand
Pneumoni (residiverende, behandlingsresistente), cystisk fibrose, tuberkulose inkludert omslager.
Veiledende rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?
Ja
Aktuell helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
Utredning for å avklare infeksjonsagens og eventuell bakenforliggende årsak. Primært oppstart av egnet antibiotikum. Eventuelt behandling av bakenforliggende forhold.
Veiledende frist for start utredning
12 uker
Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter
  • vektendring
  • funksjonsnivå
  • komorbiditet (diabetes mellitus, immunsupprimerende behandling)
  • smittefare
  • redusert allmenntilstand

Ved residiverende infeksjoner kan det foreligge malign lungesykdom.

Barn og eldre har ofte alvorligere sykdomsforløp.

Øyeblikkelig hjelp ved NLVI/pneumoni/tuberkulose og akutt forverring av CF.


Se dette kapittel i veilederen Se alle kapiteler i veilederen
 

Kilde: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019
  • Pasienter med akutt bronkitt bør som regel ikke få antibiotika.


  • Antibiotika bør først og fremst gis til pasienter med alvorlig kols og ved forverringer med purulens og/eller CRP-stigning.
  • Pasienter uten økt purulens har vanligvis ikke nytte av antibiotika. Dette gjelder mange pasienter med lett til moderat kols som får forverring i forbindelse med virusinfeksjon.
  • Antibiotika bør gis til pasienter med økt mengde purulent (grønt) ekspektorat, spesielt til dårlige kols­-pasienter med FEV1 omkring 1 liter eller mindre.
  • Ved mistanke om pneumoni på grunn av vedvarende feber og/eller forhøyet CRP­ verdi, bør man forskrive antibiotika
  • Ved mistanke om lungebetennelse hos pasienter med kjent risiko for å pådra seg pneumonier, bør man forskrive antibiotika
  • Profylaktisk langtidsbehandling anbefales ikke.

Legemidler

Førstevalg

  • Amoksicillin 500 mg x 3 i 7–10 dager

Andrevalg og ved penicillinallergi

  • Doksycyklin 100 mg x 1 i 7–10 dager (dobbel dose første dag) (B)
  • Ved hyppige infeksjoner bør man alternere mellom amoksicillin og doksycyklin, og eventuelt trimetoprim¬sulfametoksazol eller et makrolid.

Annen behandling

  • De fleste pasientene har bronkial obstruksjon, og behandling rettet mot denne er ofte det viktigste tiltaket.
  • Inhalasjon med beta2-agonist eller ipratropiumbromid fører til bronkodilatasjon og bør gis. Dosen bør trappes opp dersom pasienten bruker slik medisin fra før.
  • Dersom det ikke er tilstrekkelig effekt av høydose inhalasjonsbehandling, vil det ofte være god effekt av prednisolon 30 mg daglig i 7–10 dager.
  • Pasientene bør motiveres til å slutte å røyke.
  • Mukolytisk behandling benyttes, men det er ikke over­bevisende dokumentert at det har effekt.
  • Husk influensa- og pneumokokkvaksine til denne pasientgruppen.


Gravide og ammende

  • Se kapittelet om gravide og ammende.
  • Ved behandling i allmennpraksis, bør pasienten alltid få antibiotika ved bakteriell pneumoni.
  • Diagnosen pneumoni stilles ofte feilaktig hos pasienter med akutt bronkitt, kols eller astma, som bør få annen behandling enn antibiotika.

Legemidler

Førstevalg

Voksne

  • Fenoksymetylpenicillin 1,3 g x 4 i 7–10 dager

Barn

  • Fenoksymetylpenicillin 15 mg/kg x 4 i 7–10 dager (D)

Ved penicillinallergi og ved stor sannsynlighet for mykoplasma- eller klamydiapneumoni

Voksne

  • Doksycyklin 100 mg x 1 i 7–10 dager (dobbel dose første dag).

Eventuelt

  • Erytromycin enterokapsler 500 mg x 2 eller 250 mg x 4 i 7–10 dager

eller

  • Erytromycin ES 1000 mg x 2 eller 500 mg x 4 i 7–­10 dager

Barn < 25 kg

  • Erytromycin mikstur 20 mg/kg x 2 eller 10 mg/kg x 4 i 7­–10 dager

Barn (25–35 kg)

  • Erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7–10 dager

Hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) eller svekket immunforsvar kan man gi mer bredspektret behandling

  • Amoksicillin 500 mg x 3 i 7–10 dager

Annen behandling

  • Pasienten bør holde seg varm og drikke rikelig.
  • Hostedemp­ende medikament bør brukes med forsiktighet på grunn av fare for sekretstagnasjon, men kan gis ved plagsom nattlig tørrhoste.
  • Om barn med infeksjon i nedre luftveier skal få antibiotika bør vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av barnets alder, kliniske manifestasjoner, sykdommens varighet og forløp, samt resultatet av eventuelle blodprøver, røntgen og mikrobiologiske prøver.
  • Erfaringsmessig er det ikke nødvendig å starte antibiotikabehandling hos fullvaksinerte og tidligere friske barn > 3 måneder med lett til moderat nedsatt allmentilstand, ved tegn på bronkopulmonal obstruksjon, CRP < 50-100 mg/L, hvite < 12-15 x 109/l, fravær av større/lobære infiltrater på røntgen thorax og sykehistorie > 24 timer. Dette er svært spesifikt - skal vi gjøre det mer generelt, eller er det bra med en så presis anbefaling? Jo
  • Påvisning av typisk luftveisvirus som RSV taler for viral etiologi, og at barnet kan behandles uten antibiotika, men man må være oppmerksom på muligheten for blandet viral-bakteriell infeksjon.
  • De fleste barn med nedre luftveisinfeksjoner kan behandles utenfor sykehus.
  • Innleggelse bør vurderes for de yngste, ved dårlig allmentilstand og økende grad av respirasjonsbesvær.
  • Bakteriell pneumoni hos barn < 3-6 måneder er alltid alvorlig og bør føre til innleggelse.
  • Bronkiolitt, obstruktiv bronkitt og de fleste astmaanfall hos småbarn utløses av RS-virus, rhinovirus og andre luftveisvirus og skal ikke behandles med antibiotika.

Legemidler

Førstevalg

  • Fenoksymetylpenicillin 15 mg/kg x 4 i 7–10 dager (D)

Ved penicillinallergi og ved stor sannsynlighet for mykoplasma- eller klamydiapneumoni

Barn < 25 kg

  • Erytromycin mikstur 20 mg/kg x 2 eller 10 mg/kg x 4 i 7­–10 dager

Barn 25–35 kg

  • Erytromycin enterokapsler 250 mg x 2 i 7–10 dager

 Antibiotika i sykehus Se alle kapiteler i veilederen

Kild: www.helsedirektoratet.no

Sist oppdatert: 17.06.2019

Cystisk fibrose (R99 Luftveissykdom IKA, R89 Medfødt feil i luftveiene)

  • Sykmelding og lengde må vurderes individuelt, symptomer, forverringer av tilstanden (eksempelvis infeksjoner), behandlingskonsekvenser og prognose må inngå i vurderingen. Lengden og graden på en sykmelding må deretter vurderes løpende
  • Kort sykmelding, eller egenmelding, kan være nødvendig for å gjennomføre oppfølging og
    kontroll.
  • Gradert sykmelding sikrer kontakt med arbeidsplassen og tilpasser belastning når arbeidet ikke kan tilpasses på annen måte.
  • Ved behov for sykmelding lengre enn 3 måneder er det grunn revurdere pasientens situasjon i samråd med spesialist for varige tiltak (arbeidsrettede eller gradert/hel uførepensjon). Ved lav funksjon og dårlig prognose dårlig prognose må pasientens motivasjon for å gå på arbeid være avgjørende for sykmeldingsvurderingen.
  • Arbeidsgivers fritak for arbeidsgiveransvar er et aktuelt virkemiddel for pasienter med cystisk fibrose og høyt fravær.
  • Alle tilstander må vurderes individuelt.

Se dette kapittel i veilederen Sykemelding- generell del Se alle kapitler i veilederen